Velferdsteknologi, helseteknologi og e-helse – hva er forskjellen?

Velferdsteknologi, helseteknologi og e-helse brukes ofte om hverandre, men nyanserer ulike formål. Ofte kan samme teknologi falle inn under flere av begrepene. Her gjør vi et forsøk på å forklare forskjellene.

Tre begreper – ett felles mål

Teknologi har blitt en stadig større del av helse- og omsorgstjenestene. En trygghetsalarm kan gjøre det tryggere å bo hjemme. En sensor kan følge utviklingen av en helsetilstand. En elektronisk pasientjournal sørger for at helsepersonell har tilgang til nødvendig informasjon.

Alt dette handler om teknologi og helse – men løsningene har forskjellige formål.

En enkel måte å skille begrepene på er å spørre:

Hjelper teknologien meg å mestre hverdagen, hjelper den meg med helsen min, eller hjelper den informasjonen å komme dit den skal?

Hva er velferdsteknologi?

Velferdsteknologi handler først og fremst om mennesket og hverdagen.

Det er teknologiske løsninger som kan bidra til økt trygghet, mestring, selvstendighet og deltakelse. Målet kan for eksempel være at en person skal kunne klare flere ting selv eller bo trygt hjemme lenger.

Eksempler på velferdsteknologi er:

• trygghetsalarm

• GPS og lokaliseringsteknologi

• digital medisindispenser

• fallsensor

• digitalt tilsyn

• elektronisk dørlås

En digital medisindispenser er et godt eksempel. Den kan varsle når medisinen skal tas og gjøre det mulig for enkelte å håndtere medisineringen mer selvstendig.

Teknologien behandler ikke nødvendigvis sykdommen. Den hjelper personen med å mestre hverdagen.

Hva er helseteknologi?

Helseteknologi har fokus på helse, forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging.

Det kan være teknologi som brukes direkte av helsepersonell, men også løsninger som innbyggeren eller pasienten bruker selv.

Eksempler kan være:

• medisinske sensorer

• utstyr for måling og monitorering

• digitale behandlingsverktøy

• laboratorieutstyr

• røntgen- og MR-utstyr

• løsninger for digital hjemmeoppfølging

En sensor som kontinuerlig måler blodsukker hos en person med diabetes er et typisk eksempel. Her brukes teknologien direkte til å følge en helsetilstand.

Helseteknologi er samtidig et bredt begrep. Grensene mot både velferdsteknologi og e-helse kan derfor være flytende.

Hva er e-helse?

E-helse handler først og fremst om digitale helsetjenester, informasjon og samhandling.

Når helsepersonell dokumenterer i en elektronisk pasientjournal, en lege sender en e-resept eller en innbygger bruker Helsenorge, snakker vi typisk om e-helse.

Eksempler er:

• elektronisk pasientjournal (EPJ)

• Helsenorge

• e-resept

• kjernejournal

• videokonsultasjon

• digitale samhandlingsløsninger

E-helse sørger med andre ord i stor grad for at informasjon kan registreres, deles og være tilgjengelig for de riktige personene.

Det handler ikke bare om selve teknologien, men også om hvordan digitale løsninger kan understøtte kommunikasjon, dokumentasjon og samarbeid i helse- og omsorgstjenestene.

Hvordan henger begrepene sammen?

Skillet er ikke alltid helt tydelig.

En løsning kan inneholde elementer fra flere av områdene samtidig. En medisinsk sensor hjemme hos en innbygger kan være helseteknologi. Når målingene sendes digitalt til helsepersonell, blir e-helse en del av løsningen. Hvis løsningen samtidig gjør personen tryggere og mer selvstendig hjemme, kan den også ha en tydelig velferdsteknologisk funksjon.

Det er derfor mer nyttig å se begrepene som overlappende områder enn som tre separate bokser.

Helseteknologi kan betraktes som det bredeste området og omfatter teknologi som brukes til helseformål. Innenfor og på tvers av dette finner vi både e-helse og velferdsteknologi.

En enkel huskeregel

Forskjellen kan oppsummeres slik:

• Velferdsteknologi hjelper deg å leve godt.

• Helseteknologi hjelper deg å bli eller holde deg frisk.

• E-helse hjelper informasjonen å flyte mellom deg og helsetjenestene.

I praksis trenger vi alle tre.

Når teknologien fungerer godt sammen, kan den bidra til at innbyggeren opplever større trygghet og selvstendighet, samtidig som helsepersonell får bedre verktøy og nødvendig informasjon tilgjengelig når den trengs.

Det er ikke nødvendigvis navnet på teknologien som er det viktigste. Det viktige er hvilket behov vi skal løse – og hvilken verdi teknologien skaper for innbyggeren og tjenesten.